Fredslilje, Spathiphyllum alana
Dette er mitt møte med og en hyllest til Fredsliljen. En dag jeg kom på ateliet lå den helt nede. Halvdød, men ikke vissen. Jeg hadde glemt den helt. Ikke har jeg byttet jord på den på mange år heller. Jeg vannet og snakket med den. Kom tilbake noen dager etterpå og den var helt oppreist. Det sier mye om dens kvaliteter. Den tilgir for dårlig stell og reiser seg på en måte som vi mennesker bare kan drømme om. Det er en vanlig stueplante. Eller jeg føler den er en hyllest til de som har reist i krig og valgt fred, som flyktninger på reise og har fått det godt i seg selv eller på nye steder.

Spathiphyllum alana
This is my meeting with and a tribute to the plant called Peace Lily. One day I got to the studio it looked dead. Half dead, but not the done. I had forgotten it completely. I have not put new potting soil for it for many years either. I watered and talked with it. Came back a few days afterwards and it was completely alive. It says a lot about its qualities. It forgives for bad care and rises in a way that we humans can only dream of. It is a common living plant. Or I feel it is a tribute to those who have traveled in war and chose peace, as refugees traveling and have done well in themselves or in new places in a strange way.